Hva gjør du når besteveninnen din forandrer seg?

Hellvette, og helt ærlig. åh. Har ikke ord. Men akkurat slik det er nå føler jeg ALLE forandrer seg! Både possetivt og veldig negativt. Men lek i vei, men pass dere for bussen. Btw, her er et innlegg jeg fant på libbe. Kanskje inntresangt å lese? : ) Jeg kan like så godt legge til at jeg ikke bare har mistet èn bestevenn. Et par fordi folk forandrer seg, og så er det en gutt jeg husker skikkelig godt. Vi var alltid sammen, men aldri noe forelskelse elns. Tvert i mot, bare skikkelig bestevenner. Og han savner jeg. Fikk aldri en slik venn igjen. Og når vi ser hverandre nå, snur vi unna uten et hei engang. Det eneste jeg har av han er et armbånd slik med farger som alle drev å bytta på i 5 klasse. Skal alltid ha det.


En ordentlig venn er en du kjenner nesten like godt som deg selv. En person du vet du kan ringe til også klokken halv tre om natten, og som er der samme hva som skjer. Men hva gjør du når alt plutselig forandrer seg og vennskapet ikke kjennes som før?

Marte og Camilla hadde vært bestevenner siden barneskolen, da Camilla begynte i Martes klasse. Det var bestandig de to ? på skolen, i helgene, i regn og solskinn. I perioder bodde jentene hos hverandre, og de delte alt (utenom gutter, da). Selvsagt hadde begge andre venner også, men Marte tvilte aldri på at hun og Camilla skulle være bestevenner for alltid. Men så skjedde det noe.

- I sommer begynte Camilla å henge sammen med noen jenter fra en annen kant av byen, forteller Marte. De startet et band sammen, og jeg er totalt umusikalsk, så hun spurte ikke om jeg ville være med. Nå øver hun bestandig, og har nesten aldri tid til å treffes. Og siden vi ikke går i samme klasse lenger, treffes vi ikke på skolen heller.

Marte synes det er litt trist at vennskapet med Camilla ikke er som før. De som pleide å snakkes flere ganger om dagen hvis de ikke var sammen, snakkes nå nesten bare hvis Marte ringer. Hun fortsetter:

- Hvis det har skjedd noe spesielt, er min første impuls alltid å ringe Camilla. Jeg har selvfølgelig andre kjempegode venner, sier Marte, men vennskapet med Camilla er spesielt. Eller var?

Marte tenker seg om en stund, før hun sier:
- Hvis hun vil holde på med bandet sitt og det er viktig for henne, respekterer jeg naturligvis det. Hun er min venn uansett, og jeg må nok bare venne meg til at det er litt annerledes nå. Og snart skal jeg på den første spillejobben hennes ? det blir gøy!

Det er vanlig å få nye interesser og dermed nye venner i tenårene. Noen ganger glir man fra hverandre helt naturlig og gjensidig, men det hender også at man finner tilbake til hverandre senere i livet. Husk å alltid ta vare på dine virkelige venner!


uten navn

6 herlige kommentarer

Ingrid

12.jan.2009 kl.15:03

jeg og bestevenninna mi, har vert bestevenner i litt over tre år nå.. ikke så veldig lenge kanskje,, men alikevel. jeg var syk i litt over en uke, nesten 2, så det var jo naturlig at hun fant seg noen andre å være med på skolen. når jeg var frisk igjenn og kom tilbake var hun sammen med en annen hele tia, og plutselig hadde de blitt bestevenner... hun som hun hadde blitt bestevenn med, er ikke helt god... frekk er hun, settter andre mot deg, og dumper folk ( venner, kjereester o.s.v) helt uten videre.til slutt ble x-besteveninna mi også duma av hun andre jenta. så, ble vi bestevenner igjen...:) hun var skikkelig sur, og sa at hun bare hadde kastet henne fra seg som en skitten underbukse og sånt. hun hadde oxo blitt advart flere ganger av forskjellige folk til å holde seg unna henne... og nå overså hun frekke oss fulstendig,, prata ikke til oss ellernoe... en dag på msn spurte jeg henne hvorfor hun ikke prata med meg... hva hadde liksom jeg gjort? hun prata ikke med meg, fordi jeg var venn med besteveninna mi... jeg og bv- en min snakka masse om at hun var en bitch, og teit, og alldrig burde gjøre noe sånt. plutseig har bestevenninna mi blitt på hennes parti igjenn, og prøver å unngå meg... det verste er at jeg ikke har så mange andre venner, og er ikke så veldig god ven med de jeg har,, for jeg har jo gitt all tiden min til besteveninna mi... jeg har grått meg i søvn noen ganger i det siste, og syns ikke det er noe trivelig på skolen.... noen som har det som meg kanskje??

Emma

12.jan.2009 kl.15:04

Jeg hadde to bestevenner, plutselig, når jeg trengte dem mer enn noen gang, stengte de meg ute. De dro fra meg hele tiden, jeg følte meg usynlig fordi de ikke la merke til om jeg var der eller ikke. Nå er det jeg som har dratt fra dem, jeg føler meg forsatt alene på trening, men på skolen har jeg fått nye venner. De setter mer pris på meg, og ei "gammel" venninne og jeg har funnet ut hvorfor folk forveksler oss hele tiden. Viss jeg ikke hadde dratt fra "bestevennene mine" hadde jeg aldri lagt merke til at jeg hadde en fantastisk venninne som faktisk bryr seg om meg.

anonym

12.jan.2009 kl.15:09

Venninna mi forandra seg etter ungdomsskulen. Me var besteste bestevenner.. <3Så blei ho ei jåle, flask plastikkdukke med ein desperasjon etter å nå toppen av populæritet.Derfor slutta eg å være med ho, eg unngår å gjere samme ting som ho, like dei samme tingene, etc.Dumme Sarah..

Sara

12.jan.2009 kl.15:23

Jeg håper ikke at du føler at jeg har forandre meg.Du er det beste jeg har, jenta mi <3

KATRINE PEDERSEN:

12.jan.2009 kl.15:31

Nei, slettes ikke Sara

<3 Er noen andre. Jeg har deg og de andre bestevennene mine. Men har også mistet noen. Alle forandrer seg hele tiden. Slik er det bare. men sa det til deg på msn hvem the gnmis are ;-pp det er synd å høre dere andre. Vet ikke ossen jeg skla få svar dere så lenge det bare står navn og ingen link koblet til dere. Men kanksje dere ville være anonyme, jaja. any way det var skikkelig dumt å høre. Tror egentlig alle går igjennom det der faen skapet.

anonym

10.feb.2010 kl.14:55

ting nr 1: du er pen! : )

jeg har ei bestevenn og vi begge er i samme klasse på ungdomsskolen. hun har begynt å forandre seg.. til noe negativt. det hun bryr seg nå er sminke og bli populær. ikke at jeg har noe imot sminke, men hun har begynt å drite i skolen og heller.. jeg er bare veldig bekymret for henne. og alt dette er bare pga. av en skoleforestilling. jeg vet hun må øve hele tiden, men når jeg går forbi henne i pauser og bli glad og vil klemme henne, ignorer hun meg og går bort til dem som hun tror vil gjøre henne populær. greit nok, hun er nok opptatt tenkte jeg da. men idag sa jeg hei til henne fordi jeg har savnet henne, men det eneste jeg fikk tilbake var et raskt hei og hun stakk videre. da traff det meg.. det gjør vondt. på veien møtte jeg ei annen med AKKURAT det samme problemet. jaja, folk forandrer seg på godt og vondt.

KOMMENTER INNLEGGET ELLER LEGG IGJEN EN HILSEN:

- All form for unødvendig reklamasjon og spam blir slettet eller oversett. Det samme gjelder unødvendige kommentarer. Konstruktiv kritikk er noe annet, gjerne kom med deres egne meninger. Med å slenge med leppa uten grunn, blir bortkasting av egen tid.

KATRINE PEDERSEN:

16, Risør

Hei! Mitt navn er Katrine, og velkommen til bloggen min. Jeg blogger om det meste, slik som; hverdagen min, egne meninger og litt annet forskjellig. Det er rett og slett bare å holde seg oppdatert! Jeg deler også ganske mye om meg selv på bloggen, noe du vil skjønne hvis du følger den over tid. Hvis du har spørsmål kan du enten stille meg det i kommentarfeltet, eller du kan ta kontakt på nettby@katrine93. -over og ut, peace. leser denne bloggen nå :) ____________________________________ Kopiering av identitet kan i værstefall bli politianmeldt. Setter pris på om dere ikke kopierer innleggene mine. Men å kopiere et innlegg og å gi inspirasjon er to forskjellige ting. Blir bare glad om jeg får til noe sånt! Og legg meg gjerne til som venn når du først er inne å titter, så kanskje det ikke blir siste gangen? mvh. Katrine.

Kategorier

Arkiv

hits