>> Den lille jenta som ikke er så liten lenger, som fikk vennen sin tilbake.

Det var en gang en liten jente som bodde på et lite sted ute på kysten av Sørlandet. Hun hadde rødt hår, fregner og kanskje ikke så veldig mange venner. I hvertfall ikke når det kom til gutter, de var så si det stikk motsatte av hva man kan kalle venner, hvertfall etter min mening. Men en dag, skjedde det noe. Den lille jenta hadde fått seg en ny venn. Ikke bare en hvilken som helst venn, men en gutt, og kanksje mer enn en venn, en bestevenn, men ikke noe mer. Han var en av de faste hytteturistene i den lille skjærgårdskanten. Og bodde i den nærmeste hytta. Dermed var det ikke noe problem å løpe over et lite jorde og opp noen trapper. Og dermed var man der, på hytta, der han som skulle bli en av hennes bestevenner bodde.

Det gikk ikke lang tid før følelsen av å ha kjent hverandre i årvis kom, selv om sannheten kanskje bare var et par månder. Men tiden gikk, årene dro på seg, men en ting som ikke forandret seg,-vennskapet. Den lille jenta var stadig på besøk når de var på hytta, ja faktisk hver gang. De gjorde mye rart man ikke kan gjøre andre steder enn på landet. Den tingen som hvertfall aldri blir glemt, var når dem begge to besøkte et
hjemsøkt hus og det begynte å skje skummle ting, om det var tilfeldigheten eller gamle far som spilte et lite puss, for være opp til hver enkelt av dere.

Livet gikk videre, og barndommen ble stadig lengre vekk. Den lille jenta var plutselig ikke så liten lenger, og det var heller ikke han. Med tanke på at han faktisk var to år eldre enn henne. En dag, var ikke jenta som en gang alltid var der, der hun pleide. Hun og resten av familien hadde flyttet inn til byen. Vekk fra den lille sørlandspærla på landet og vekk fra han som lærte henne å stole på seg selv. Han som var en av hennes bestevenner. Og det viste seg å bli slik. Hun hadde verken nummeret hans eller noe annet. Den gangen var det aldri noe msn, facebook eller nettby. Og hva hadde hun trengt det for, så lenge hun bare kunne løpe over et lite jorde og opp noen trapper for å komme til han?


Men nå, de siste fire dagene har den lille jenta som kanskje ikke er så liten lenger, vært på besøk der hun en gang bodde, som hennes besteforeldre bor nå den dag i dag. Det var slettes ikke første gangen hun var der heller, men en forskjell denne gangen, var et flagg som var heist opp på hytta, der hun en gang hadde hatt noen av sine beste barndomsminner. Det gikk ikke lang tid før hun ringte et par av sine gode venner som bor i nærheten. De bestemte seg for å møte hverandre, og senere gikk de ned til sjøen, og ikke lenge etter fikk de se synet av en liten gummibåt som kom nærmere land.

Det var han. Det var virkelig ikke til å tro, etter så mange år. Den lille jenta som jeg en gang hadde vært våknet litt til live igjen, og etter litt om og men, gikk jeg bort til han. Han ble overrasket, men glad. Han smilte og skjønte med en gang at det var meg. Noe jeg var virkelig glad for, jeg hadde jo ingen anelse om hvordan han kom til å ta det. Men timene gikk og vi snakket mye, veldig mye. Gamle minner ble rippet opp igjen, og ikke minst vennskapet. Og jeg var oppe hos han i går, bare for å si hade før jeg nok en gang dro inn til byen, der jeg bor den dag i dag. Men av og til ønsker jeg at det ikke var slik. For det er virkelig enkelte ting jeg savner med å bo der jeg bodde før, som virkelig ikke kan oppleves der jeg bor nå. Men, jeg fikk vennen min tilbake, og senere i dag kommer han inn til byen for å møte meg og bestevenninnen min som er på besøk fra Oslo. Jeg gleder meg veldig, for det er koselig å være men han igjen. Etter så mange år og dager. Myten om at enkelte venner setter seg lengre inn i hjerte enn andre, kan jeg av alle hvertfall underskrive på at er sant.


BILDER FRA NÅR JEG VAR DER UTE;
cimg4694
kopi
cimg4692
kopi
cimg4684
cimg4725
cimg4699
kopi
cimg4713
kopi
cimg4726
kopi
cimg4682

SPØRSMÅL:
-Har du noen gang mistet en god venn?
-Har du noen gang mistet en god venn, og fått han/hun tilbake, noe du ikke hadde trodd?

(FORTELL NOEN VENNE-HISTORIER SOM KANSKJE IKKE ER SOM ALLE ANDRES. Jeg hadde jo ikke spurt om jeg ikke brydde meg)

16 herlige kommentarer

17.jul.2009 kl.15:04

Jeg hørte det Katrine. Er så utrolig glad på dine vegne!

Katrine

18.jul.2009 kl.11:36

anonym: Tusen takk! Jeg er virkelig glad for det + at jeg var med han i går kveld, hehe ! :-)

Lene Duus

18.jul.2009 kl.14:24

sv; Jeg skal gå gjennom alle bloggene i løpet av dagen!så sender deg en komentar om du er blitt den heldige :);*www.leneduus.blogg.no

Lene Duus

18.jul.2009 kl.23:20

Bloggen din er anmeldt! www.leneduus.blogg.no

Helene

18.jul.2009 kl.23:39

SV: Ntåå, takk for det : DDu også har veldig fin blogg : ))

caroline

19.jul.2009 kl.12:32

jeg så dere i byen her om dagen, trooor jeg ? fint at du har fått kontaken tilbake da! :))

KATRINE PEDERSEN:

19.jul.2009 kl.12:34

caroline: Ja, det kan godt hende du så oss i byen :-) mm, det er kjempe fint! :D

marian

19.jul.2009 kl.12:36

nei,nei. Men at du gjør det på forsiden av nettby. Det blir jo litt teit :)

gurotrydal

19.jul.2009 kl.13:04

du skriver så utrulig vakkert!

Helene

19.jul.2009 kl.14:41

SV: Du kan gå på www.benedictehh.blogg.no for å se hvordan du lager sånn om meg og kontakt osv. Det står MENY UNDER HEADER eller noe.

KATRINE PEDERSEN:

19.jul.2009 kl.16:31

gurotrydal: takk! koselig å høre :-)

soljane.

22.jul.2009 kl.17:51

så utrolig bra skrevet katrine! ;o fikk en liten tåre i øyekroken :')

Katrine

22.jul.2009 kl.20:50

soljane: aw, takk søta ;-* er jo bare sannheten (a)

15.sep.2009 kl.15:34

WOW SÅ SØTT!!<3

Jeg mast min bestevenn for 6 mnd. siden og vi er enda ikke blitt venner igjen:'(

Så håper ikke dette skjer med noen andre enn meg! Vært en helt FORFERDELIG tid!! :'( :S

Celine

26.des.2010 kl.03:02

Jeg vil si at jeg mistet en veldig god venn for litt siden, ikke på samme måte som deg, men det skjærer i hjertet... Og ja, det er eks'en min jeg snakker om. Jeg så på han som en veldig god venn, som bor langt herfra og vi har ingen felles venner, så jeg følte derfor jeg kunne snakke med han om alt og det sa han at jeg kunne til han også. Jeg var ofte lei meg da vi var veldig nærme en liten periode (ikke som kjærster, hehe) og da var han så utrolig god å snakke med! Det at han ikke kjente noen av de jeg snakket om, var på en måte litt deilig.. Vi snakket sammen hver dag over nettet og alt var som vanlig helt til kun timer etter vi snakket sammen sist, og avsluttet samtalen ved å si at vi var glade i hverandre, da han plutselig har fått seg en ny kjærste-noe han ikke har nevnt i det hele tatt. Det har jeg selvfølgelig ingenting i mot, jeg kan jo ikke bestemme over det heller, men det at vi bare da plutselig mistet kontakt HELT fullstendig og at han ikke har sagt så mye som et lite hei etter det, irriterer meg veldig. Jeg er fortsatt lei meg over det, men ikke så ille som der og da. Har kommet meg litt over det ettersom det er nesten fire måneder siden, og nei, vi har ikke sagt et pip til hverandre på fire måneder - vi som snakket sammen hver dag. Er så utrolig frustrert. Aner ikke hva som skjedde liksom.. Så ja, jeg har vel egentlig mistet en god venn.

Celine

26.des.2010 kl.03:04

haha trodde du hadde tatt opp innlegget og "skrevet" det på nytt (i et nytt innlegg), hahah men jaja, har jo ikke sagt det før så :p ser også at det er på den gamle bloggen, hahha litt trøtt...

KOMMENTER INNLEGGET ELLER LEGG IGJEN EN HILSEN:

- All form for unødvendig reklamasjon og spam blir slettet eller oversett. Det samme gjelder unødvendige kommentarer. Konstruktiv kritikk er noe annet, gjerne kom med deres egne meninger. Med å slenge med leppa uten grunn, blir bortkasting av egen tid.

KATRINE PEDERSEN:

17, Risør

Hei! Mitt navn er Katrine, og velkommen til bloggen min. Jeg blogger om det meste, slik som; hverdagen min, egne meninger og litt annet forskjellig. Det er rett og slett bare å holde seg oppdatert! Jeg deler også ganske mye om meg selv på bloggen, noe du vil skjønne hvis du følger den over tid. Hvis du har spørsmål kan du enten stille meg det i kommentarfeltet, eller du kan ta kontakt på nettby@katrine93. -over og ut, peace. leser denne bloggen nå :) ____________________________________ Kopiering av identitet kan i værstefall bli politianmeldt. Setter pris på om dere ikke kopierer innleggene mine. Men å kopiere et innlegg og å gi inspirasjon er to forskjellige ting. Blir bare glad om jeg får til noe sånt! Og legg meg gjerne til som venn når du først er inne å titter, så kanskje det ikke blir siste gangen? mvh. Katrine.

Kategorier

Arkiv

hits