>> JEG TRODDE JEG SKULLE DØ I GÅR

Når jeg blogget etter musikalen i går, fortalte jeg at det skjedde en forferdelig opplevelse på hjemveien. Og jeg skrev at jeg skulle fortelle om hva som skjedde i dag. Jeg er nesten sikker på at nesten alle av dere kommer til å le av meg, men fra mitt synspunkt, var dette helt forferdelig.

Jeg var på vei hjem fra byen i mørket, og hadde lest i avisa samme morgen at naboene hadde hatt en elgku med kalv i hagen de siste dagene. Med tanke på at jeg hater elger, ble jeg litt redd av tanken, men mamma oppmuntret meg med å si "jeg jogger nesten hver dag, men har aldri sett en elg, hvor stor sannsynelighet tror du det er for at du møter på den i dag da?". Dermed tenke jeg at mamma hadde rett, for hvor stor sannsynelighet var det egentlig for at jeg kom til å møte på den elgen i kveld?

Tilbake til hjemveien: Klokken var rundt halve elleve, og helt ærlig, så var jeg livredd. Jeg var livredd for å møte på elgkua med kalven, og jeg var nesten på gråten. Når jeg rundet første svingen til gaten min, kom det plutselig en stor katt hoppende frem fra mørket, og jeg ble så redd at det trillet en tåre. Og da tenke jeg virkelig at jeg måtte skjerpe meg. Begynne å grine pga. en katt? Ærligtalt, jeg bor i byen. Dermed tenkte jeg på det mamma hadde sakt til meg like før jeg dro på musikalen, og gikk videre. Jeg skulle til å gå opp siste bakken før jeg var hjemme, og stoppet litt opp bare for å høre om jeg hørte noe. Selvfølgelig gjorde jeg ikke det, og jeg skjerpet meg nok en gang og tuslet videre. Jeg gikk 200 meter til, og plutselig stoppet jeg opp og fikk et iskaldt frys ned igjennom ryggen. Jeg hørte det knaset i eplehagen ved siden av meg, og fikk fort øye på et par mennesker som stod på en veranda like ved og lyste ned i eplehagen. Er det ikke typisk, der stod både elgkua og kalven. Jeg og løp mot nærmest hus. Ringte på et par ganger mens tårene bare rant og rant. Ut kom et par polakker i morgenkåpe som verken kunne engelsk eller norsk. Heldigvis fikk jeg lånt en telefon og ble hentet få minutter senere. Når stefaren min kom, stoppet vi opp der elgene stod og jeg var tårekvalt. Vi stod med bilen et par i meter fra den, de stod helt inntil veikanten. Jeg trodde jeg skulle dø.

Dere skjønner helt sikkert ikke hvorfor jeg ble så utrolig redd, så lenge de mest sannsynelig ikke hadde gjort meg noe. Men jeg er alltid en av dem som det først skjer med hvis det skjer noe. Bare tenk på det mamma hadde fortalt meg. Men grunnen til at jeg er så redd for elger, er på grunn av en episode som hendte når jeg var liten. Jeg var vel ca. 10 år og skulle gå hjem i fra bestevenninnen min i nitiden. Det var den gangen vi bodde på utsiden av byen, og der var det verken gatelys eller noe. Den gangen var jeg heller ikke redd for elger, men det skulle fort bli en forandring på. Hjemveien fra bestevenninnen min var full av masse jorder, og som vanlig krysset jeg alltid dem. Plutselig ser jeg en liten skygge fyke ned igjennom samme vei som jeg skulle. Sikkert bare et rådyr, tenke jeg og gikk videre. På jorde lenger vekk kunne jeg skimte en skygge som lå på bakken, men i flere uker hadde det vært en kvisthau der, dermed gikk jeg bare videre uten å tenke noe særlig over det. Plutselig reiser ?kvisthauen? seg og jeg skjønte fort at det ikke kunne være et rådyr. Var alt for stort til å være det, dermed skjønte jeg at det var en elg, en elgku. Og det som hadde løpt nedover samme vei som jeg skulle, var nok kalven hennes. Elgkua begynte å grynte og grave/trampe med klovene (beina). Det er jo det elgen gjør som en slags advarsel før den kan gå til angrep. Og lille meg på bare 10år snur om samme veien jeg kom fra, og løper med både sekk og gymbag opp til bestevenninnen min gråtkvalt. Når jeg kom opp dit kjørte moren til bestevenninnen min meg hjem, og neste dag på vei til skolen, var kvisthauen borte.

Kanskje litt mye, men for dere som leste alt; dette er grunnen til at jeg er livredd for elger. I går kveld når jeg opplevde å møte elgkua og kalven, var jeg livredd for at det samme skulle skje igjen.

- ER DET NOE DERE ER LIVREDDE FOR?
- OG SKJØNNER DU MEG, ELLER VAR DETTE BARE TEIT?

cimg8086
Meg og jentene i dag fra storefri. Bestejentene, så si dem jeg går med på skolen.

17 herlige kommentarer

Ida

30.okt.2009 kl.22:30

Huff, hørtes ikke noe gøy ut!

Celine Marie

30.okt.2009 kl.22:38

høres ikke noe gøy ut i det hele tatt !

du skriver så bra :)
SKJØNNER DEG GODT! Jeg er livredd for høyder..

whosoever

30.okt.2009 kl.22:40

Huff. Jeg jogger en del i skogen og har litt angst for å treffe på en elg. Trøster meg med at elg ikke spiser mennesker, men jeg tenker litt sånn "hva om den elgen gjør et unntak?". Også løper jeg hjem. Haha!

JANE

30.okt.2009 kl.22:43

kvisthaugene på fie blir aldri det samme lengre :p mamma er snill som kjører deg hjem å sånnt :D

haha, bra skrevet katrinee <3

Maiken Natalie

30.okt.2009 kl.22:44

Uff nei, herregud ! Har det på nesten samme måte. Livredd for elger, og de vandrer rundt i nabolaget som om de er vanlige naboer som skal hente avisa og ødelegge litt av naboens busk. Guri, men det hørtes ikke greit ut !

SOFIE

30.okt.2009 kl.22:51

Skummelt ;o

camillagranvoll

30.okt.2009 kl.23:02

det skjedde jo ikke noe med deg da du løp tilbake til venninna di ? : p

Marie Holmström

30.okt.2009 kl.23:09

Hørtes ikke mye gøøy ut get :/

AAM

30.okt.2009 kl.23:09

stakars! , skjønner deg godt jeg ;)

€ Benedikte < 3 €

30.okt.2009 kl.23:16

Ja jeg forstår deg :-p .. Det hørtes skummelt ut, jeg også hadde vert liiiiivredd !!

Men ja jeg er LIREDD for mørket, altså jeg er EKSTREM mørkredd, og er KJEMPEREDD for hunder !! :-s det er det verste som finst i heeeele verden. Jeg er livredd når jeg skal sykkle eller gå / evnt. springe forbi en mørk plass. :-p hehe .. flaut og ver mørkredd da. Men hadde jeg opplevd det samme som du nettop skrev om så tror jeg at jeg hadde fått hjertefarkt !! :-s heehe. Jeg hadde besvimt av frykt ! :-p haaha

Susanne

31.okt.2009 kl.00:12

Haha, må nå flire litt.. men ja, skjønner deg godt ! :s

Er både redd mørke, å skumle store dyr! :|

A N D R E A M A R I E <3

31.okt.2009 kl.12:20

Du har blitt utfordret på bloggen min! :-))

Malin

31.okt.2009 kl.15:45

Så søtt av deg og ha en egen meny for kjæresten din :D min liker ikke at jeg legger ut et bilde en gang^^

Mariann Nilsen - KJEFTEN

31.okt.2009 kl.17:30

Jeg skjønner deg godt jeg, Katrine :P

Holdt på å dø en gang jeg møtte på elg en gang jeg også.

Problemet da var bare at det var 4 av dem og jeg stod liksom midt imellom xD Haha, men det gikk bra, for de er heldigvis litt reddere for meg enn jeg er for dem :p

Eira

31.okt.2009 kl.22:08

hadde vært redd jeg,

jeg hater og gå i mørket alene!

Elena

01.nov.2009 kl.01:27

Uff da :-P

Syntes selv de er veldig stygge, men er litt nyrsgjerrig, spesielt når de begynner å små-løpe mot meg.. :-P

Men da vil jeg helst egentlig ta bilde av dem og bli ferdig og komme meg inn igjen ;-)

Elg med kalv er farlig, men det var ikke det jeg tenkte på, syntes bare synd på den :-O

Tenk så redd den må ha vært for ungen sin :-O

KOMMENTER INNLEGGET ELLER LEGG IGJEN EN HILSEN:

- All form for unødvendig reklamasjon og spam blir slettet eller oversett. Det samme gjelder unødvendige kommentarer. Konstruktiv kritikk er noe annet, gjerne kom med deres egne meninger. Med å slenge med leppa uten grunn, blir bortkasting av egen tid.

KATRINE PEDERSEN:

16, Risør

Hei! Mitt navn er Katrine, og velkommen til bloggen min. Jeg blogger om det meste, slik som; hverdagen min, egne meninger og litt annet forskjellig. Det er rett og slett bare å holde seg oppdatert! Jeg deler også ganske mye om meg selv på bloggen, noe du vil skjønne hvis du følger den over tid. Hvis du har spørsmål kan du enten stille meg det i kommentarfeltet, eller du kan ta kontakt på nettby@katrine93. -over og ut, peace. leser denne bloggen nå :) ____________________________________ Kopiering av identitet kan i værstefall bli politianmeldt. Setter pris på om dere ikke kopierer innleggene mine. Men å kopiere et innlegg og å gi inspirasjon er to forskjellige ting. Blir bare glad om jeg får til noe sånt! Og legg meg gjerne til som venn når du først er inne å titter, så kanskje det ikke blir siste gangen? mvh. Katrine.

Kategorier

Arkiv

hits